Translate

lørdag 30. mars 2013

Jeg konverterer bloggen til engelsk

Etter at jeg har hatt bloggen gående omtrent ett år ser jeg av statistikken at jeg faktisk har over 40 % besøkende fra andre land enn Norge. Dette må jeg ta konsekvensen av, og vil fortsette å blogge på engelsk.

Jeg fant ut at det enkleste var å starte en "søster-blogg" på engelsk, du finner den her: http://thatwatchandmore.blogspot.no/

Men det ligger fortsatt syv gode klokke-artikler her på den norske bloggen også. Så les gjerne disse før du klikker deg videre.

God klokke-lesing!

tirsdag 4. september 2012

Kjøpeguide: Omega Seamaster 300

I denne artikkelen har jeg lyst til å dele mine erfaringer rundt det å gå til innkjøp av en årgangsvariant av Omega Seamaster 300 (SM300). I samlerkretser blir dette ofte sett på som relativt risikabelt, da det er mange frankenklokker, modifiserte modeller og forfalskninger ("fakes") på markedet. Som alltid når man skal kjøpe årgangsur: det handler om å kjenne modellen, vite hva man vil ha, og ikke minst hva man ønsker å betale for et ønsket eksemplar.

Det finnes mye bra informasjon om SM300 på nettet, både i blogger, på dedikerte nettsteder og i diskusjonsfora. Men mye av dette er vanskelig å søke seg frem til. Denne artikkelen er derfor et forsøk på å samle mye av denne informasjonen på ett sted. Setter pris på tilbakemeldinger, skulle noen av dere ha utfyllende kommentarer eller korrigeringer.

Noen generelle forutsetninger

Denne guiden gir deg noen retningslinjer for kjøp av et årgangsur av typen Omega Seamaster 300, og det handler mye om å finne eksemplarer som har deler som kan tilskrives samme tidsperiode. Merk at jeg her ikke sier samme år. 

Det er fordi man antar at Omega produserte deler til disse urene uavhengig av salg og planlagt produksjon, slik at kasser datert 1966 kan ha et urverk fra 1964 (hvis urverket var på lager) eller 1968 (hvis kassen var på lager). Det handler derfor om hva som aksepterte slingringsmonn, hvor jeg selv sier 2-3 år for de enkelte delene. Slikt sett blir øvelsen ofte å se etter diskvalifiserende tegn, og anta at når disse er sjekket ut vil sitte igjen med et eksemplar som er tidsriktig. Til slutt må man gjøre noen generelle vurderinger rundt omfanget av polering av kasse opp igjennom årene og hvorvidt patina går over til slitasje eller ikke.

Og husk: Alle klokker har en verdi, selv fake og franken-klokker. Og da er vi ved konklusjonen: Man ønsker en ønsket variant til en riktig pris!

Modell og avgrensninger

Hvilke modeller skal vi se på? Seamaster 300 dykker-ur har blitt produsert av Omega siden 1958, og modellen produseres fortsatt den dag i dag. Denne guiden gjelder for den klassiske andregenerasjonen, med referanse 165.024 (uten dato) eller 166.024 (med dato).

Et eksempel på en Omega Seamaster 300, ref. 165.024 (uten dato). Her med det som ser ut som den originale luminaen, en detalj som er ettertraktet hos mange samlere

Samme modell, denne gangen med dato-vindu (ref. 166.024) og stor triangel kl. 12, sistnevnte detalj lansert ca. 1967. Original luminering her også.
Disse variantene ble produsert i perioden 1962/1963 og frem til 1969. Foruten leveranser i det kommersielle markedet ble klokka også levert til det britiske sjøforsvaret (Royal Navy). Militær-varianten av SM300 hadde en "T" på skiva og et miltært referansenummer ingravert på baklokket. Disse klokkene er veldig sjeldne, kopiert/faket og veldig dyre. Jeg har heller ikke med disse variantene med i denne guiden da det å vurdere disse er å anse som et eget fagfelt og er om mulig mer kopiert enn de kommersielle variantene.

SM300 var ei verktøyklokke da den ble solgt i sin tid, og derfor er det veldig mange eksemplarer som har fått hard medfart opp igjennom årene. Noen i så stor grad at de har blitt restaurert til "ny-stand" av urmakere (mest kjent er WatchCo i Australia) eller av Omega selv. Disse restaurerte eksemplarene har jeg heller ikke tatt med i denne guiden. Disse er forholdsvis enkle å gå til anskaffelse av, eneste rådet her er å passe på at man får med papirer på restaureringen og at denne restaureringen er gjort av Omega i Sveits eller WatchCo i Australia.

Eksempel på en full-restaurert SM300 fra WatchCo i Australia. Disse variantene er ikke vurdert i denne artikkelen, da de er relativt enkle å kjøpe, så lenge man passer på å få papirer på restaureringsarbeidet. 
Frem til dags dato har Omega godtatt WatchCo sine restaurerte utgaver. Nå begynner Omega (og andre produsenter) å stramme inn muligheten for uautoriserte urmakere å foreta service og oppussinger av gamle Omegaer. Det har bl.a. resultert i at WatchCo-klokker har blitt stoppet i toll-deklareringen og ansett som fake etter ordre fra Omega. Det blir derfor spennende å følge utviklingen fremover for disse full-restaurerte klokkene.

Så da ser vi på følgende: SM300, referanse 165/6.024 fra perioden 1962-1969. Vi vil da for oss klokkens forskjellige bestand-deler, vurdere disse mot modell og mot referansenummer.

Modell og referansenummer

Det første man må avklare er modell og referansenummer. Er det ikke oppgitt bør man be selger om å få det, og eventuelt få det bekreftet ved å sjekke innsiden av baklokket.


Variant 1: Seks siffer uten punktum etter tredje

Variant 2: Seks siffer med punktum etter tredje

Variant 3: Seks siffer (med/uten punktum) og årstall

Referansenummeret indikerer modell. Dette nummeret er seks-siffret og skrives både med og uten punktum etter de tre første siffer. Noen av referansenummerene har årstall etter bindestreken, men ikke alltid. SC er en generell betegnelse for "seconde centre" (sekundteller i midten sammen med minutt og timeviser).

Alle variantene av refereansenummer ovenfor er gyldige og konstituerer et originalt baklokk fra tidsperioden.

Er referansenummet eksempelvis 165.0024 er dette et baklokk som er en nyproduksjon fra Omega og ikke det originale baklokket. Det er altså en original Omega-del, men ikke det opprinnelige lokket fra da klokka ble solgt som ny. Her må kjøper avgjøre hvor tett man ønsker eksemplaret opp i mot originalen.

Urverk og produksjonsår

Urverkets serienummer avgjør produksjonsår.

Serienummer 23797539 som gir produksjonsår 1964/1965. Dette er en kaliber 552, dvs. uten dato. Referansenummeret og produksjonsår brukes for å avgjøre hvorvidt klokkens andre bestanddeler er originale og fra samme tidsperiode. 

Når referansenummer og produksjonsår er avklart, sjekker man resten av klokka opp mot disse to parametrene. Urverket skal være et kaliber 552 for en 165.024 eller 565 for en 166.024. Sistnevnte er med dato, og ble introdusert i 1967. Merk at det her også kan finnes eksemplarer med kaliber 550. Dette var klokker som ble solgt i det amerikanske markedet, og kaliberet ble valgt av Omega av toll- og skattemessige årsaker. Det var rett og slett rimeligere å importere kaliber 550 enn 552 til det amerikanske markedet.

Skulle andre urverk sitte i kassa, er det snakk om en franken. Man må også passe på dato-urverk som sitter i modeller uten dato og omvendt. Dette er mulig, og jeg har sett flere eksemplarer som er satt sammen på denne måten. Disse er også franken klokker.

Følgende serienumre gjelder for SM300:

  • 1963 - 20'000'000 
  • 1964 - 21'000'000 
  • 1965 - 22'000'000 
  • 1966 - 23'000'000 og 24'000'000
  • 1967 - 25'000'000 
  • 1968 - 26'000'000 og 27'000'000 
  • 1969 - 28'000'000, 29'000'000, 30'000'000 og 31'000'000 
  • 1970 - 32'000'000 

Merk at det er ikke nøyaktig vitenskap dette her, og du kan finne eksempelvis urverk fra eksempelvis 1967 satt inn i en kasse merket 165.024-65. Det er fordi Omega på seksi-tallet produserte deler og satt disse sammen over tid. Det var ikke et strengt modell-regime ift årstall for kasser, urverk og andre deler. Dette kalles transisjoner mellom modell-varianter og var helt normalt i produksjonsprosessen. Men man kan trygt si at det ikke bør være flere år mellom eksempelvis referansenummer og produksjonsår på verket.

Urskiva

Etter at modell, urverk og produksjonsår er avklart, tar man ofte en nærmere titt på urskiva og forsikrer seg om at det er en original Omega-skive og at den ikke har blitt modifisert i løpet av levetiden. Det er flere ting som må sjekkes her, eksempelvis timemarkører og tallene. Har skiven såkalte "stubbies" er det en fake, i beste fall en modifisert skive.

FAKE! Et eksempel på såkalte "stubbies", dvs. minuttmarkører bak de fete timesmarkørene

Videre er det viktig å sjekke fonten på tallene 6 og 9. Her skal det være såkalte åpne seriffer og ikke lukkede. Sistnevnte tilsier modifisert eller fake skive.

FAKE! Lukkede seriffer på 6-tallsfonten. Original skive til høyre. Legg merke til at vi her ser et lite hull i luminaen. Dette er også et tegn på at skiva har den originale lumineringen.

FAKE! Lukkede seriffer på 9-tallsfonten. Legg merke til at vi her også har et  tilfelle av "stubbies", med andre ord dobbelt fake (!)
For dato-modellene er det viktig å sjekke dato-vinduet. Dette vinduet skal ha en hvit ramme, har den ikke det er det en modifisert skive eller fake.

FAKE! Her mangler hvit ramme rundt dato-vinduet. Ser man nøye etter på den originale skiva til høyre skal også datovinduet ha en kantete nedfelling mot dato-hjulet

Andre ting man bør sjekke er fonten på "Seamaster 300". Hvis det er en modifisert skive, er som regel denne annerledes enn originalen. Jeg har sett tilfeller av dette noen få ganger, men da som oftest sammen med andre tegn på at vi har med en fake å gjøre.

I 1967 introduserte Omega ei skive hvor tallet 12 var tatt bort, og lumina-markøren erstattet med et stort triangel. Disse kom som regel med sverd-visere.

Et ksempel på en "big triangle" skive lansert ca. 1967, en detalj hentet fra de militære utgavene av klokka.  Utstyrt med en tidsriktig 1039-lenke.

Til slutt må man sjekke åpenbarheter som skrivefeil (!), variasjoner i font-størrelser og plasseringer av hhv. Omega-logo, 300 og "T Swiss Made T". På noen tidlige skiver kan man finne bare "Swiss Made", som også er riktig. Grunnen for denne variasjonen er at man på begynnelsen av 60-tallet forbød bruken av radium som lysende matriale på urskivene og gikk over til tritium. Man merket da skivene med en "T" på hver side av "Swiss Made". Selv om skivene altså har fått tritium som lysende matriale har man altså ikke rukket å få merket alle skivene med en slik "T".

Visere

Visere på SM300 kom i to varianter, sverd-visere ("Sword") og stav-visere ("Candlestick" eller "Baton"), hvor stav-viserne ble mest brukt tidlig i produksjonsperioden. Videre er sekundeviseren lik den vi finner på tidlige Speedmastere, dvs et luminert triangel på enden og en dråpe på den andre.

Et eksempel på stav-visere ("candlestick" eller "baton"). Legg merke til re-lumineringen. Pent gjort, men ikke alle samlere er så glad i dette.
Et eksempel på sverd-visere ("Sword"). Som man ser gjelder sverd-formen kun timesviseren. Minuttviseren (og forsåvidt sekundviseren) er som før.
Man antar at Omega hadde en transisjon mht visere ca. 1965, men som man vet kan Omega ha brukt gamle visere liggende på lager på seinere modeller. Derfor skal man være forsiktig med å kalle ei klokke franken selv om den er fra 1966/1967 og har stav-visere. Ei klokke fra 1963/64 med sverd-visere derimot hadde jeg vært skeptisk til, men trenger nødvendigvis ikke være feil. Igjen: dette er en skjønnsmessig vurdering. Man kan også vurdere patineringen på luminaen og se om disse har eldet nogenlunde likt. Dette vil også være en indikasjon på visere og skive fra samme modell.

Som en kuriosa kan det nevnes at noen av de tidligste SM300 kunne komme med triangulære visere, og da som et resultat av Omega som brukte av delelageret sitt. Disse viserne er lik som på de førstegenerasjons SM300, og er således en transisjonsmodell.

En korrekt, men meget sjelden variant av en tidlig SM300 med triangulære visere lik de som satt på førstegenerasjons SM300.
Siden dette er en tidlig variant er det viktig å sjekke at bezel-ring, urverk og kasse ligger innenfor riktig tidsperiode, typisk 1963-65. Man trodde lenge at denne varianten var en franken, helt til man fikk den verifisert i en italiensk Omega-katalog fra 1964.

Mer om katalogverifiseringer seinere i denne artikkelen.

Bezel-ring

Bezel-ringene på SM300 kom i flere varianter gjennom produksjonsperioden. Det er fontene som forandret seg over tid, og kan gi indikasjoner på når bezel-ringen er fra, men da dette er så usikkert mener jeg at så lenge bezel-ringen er riktig ift de variantene nedenfor, er man godt innenfor det akseptable.

Korrekte bezel-ringer i perioden 1963-1969. Alle disse ble lansert i perioden 1963/1964 og er således gjeldende for hele perioden. Variant merket D ble lansert i 1969 og bør derfor helst sitte på modeller seinere enn 1966/67.

Lumineringen må bezel-ringen skal være tall og timesmarkører. Disse skal ha en naturlig patina som helst samsvarer med patina på skive og visere. En vanlig måte å lage en fake av disse bezel-ringene er å male tall og timesmarkører i en slags patinert, gul-aktig farge.

FAKE! Bezel-ring med gule, ikke-luminerende tall og timesmarkører. Denne har også fake skive med stubbies og 6 og 9 med lukkede seriffer. Et stjerne-eksempel med andre ord!
Bezel-ringen skal også kunne roteres i begge retninger og da med 60 klikk i hver retning. Fake bezel-ringer kan i noen tilfeller ha flere klikk enn dette, noe som er litt vanskelig å spotte så fremt man ikke har konstantert at den er en fake på andre måter. Man må nesten se på undersiden av bezel-ringen som i bildet nedenfor.

FAKE! SM300 bezel-ring skal kunne dreies med 60 klikk i hver retning. Fake bezel nederst (120 klikk), original øverst.

Krone

Krona kom i to varianter: enten spesialdesignet ("Naiad") Omega-krone eller en såkalt nedskrubar ("screw down") krone. Førstnevnte ville bli tettere jo dypere du gikk, da trykket fikk gummiforseglingen til å stramme seg. Denne krona ble levert på SM300 fram til ca. 1967. Etter dette gikk man over til en mer standard nedskrubar krone frem til produksjonsslutt i 1969.

Eksempler på korrekte kroner. Naiad-krone nederst og til høyre.

Kasse og baklokk

Utsiden av baklokket skal ha sjømonster- og Omega-logoen inngravert. Følgende skrift over logoen: "Certified High Pressure Waterproof". "Seamaster" skal stå under.

Et korrekt baklokk hvor markerte områder må sjekkes: "Certified" og ikke "Certifed" eller andre varianter, A med butt topp, og samme høyde på "Sea" og "Master"
Følgende må sjekkes:
  • Fake baklokk har skrevet "Certified" feil (utrolig nok)
  • A-en i "Waterproof" skal ha butt topp og ikke spiss
  • Noen fakes har problemer med fontstørrelsen i "Seamaster": Høyden skal være den samme, med unntak av M-en som er en smule høyere enn de andre bokstavene
FAKE! Her er et eksempel som har alle tegnene på et fake baklokk. Merk at ikke alle må være der, det holder med en. Men noen ganger greier forfalskerne å gjøre alle feil på en gang (beklager det dårlige bildet)
Videre er det viktig, selv om det ovenstående stemmer, å sjekke fonttype, hvordan graveringen er gjort osv. for å være sikker. Det er med andre ord også en helhetsvurdering.

De tidlige baklokkene var avrundet og de seinere variantene var kantete, jf. bildet nedenfor.

Korrekte profilvarianter av baklokket. Et tidlig baklokk øverst (avrundet) og en seinere versjon nederst (kantete). Begge variantene er gyldige.

Lenker og lærreimer

Når man kjøpte SM300 kunne man velge lenke eller lærreim. Det antas at autorisert forhandler (AD) satt på dette i henhold til kundens ønske. Lærreimer blir fort slitt og byttet ut, så jeg har til gode å se en NOS SM300 med original lærreim og spenne. Videre kan man også anta at eiere opp igjennom årene har skiftet ut lenker med nyere lenker eller lærreimer. Det blir derfor vanskelig å bedømme originaliteten her. Men ønsker man en tidsriktig eksemplar er det følgende lenker som gjelder:
  • Lenke 1506 (endestykke nr. 16), produsert i perioden 1964-1966
  • Lenke 1035 (endestykke nr. 516), produsert i perioden 1966-1972
  • Lenke 1039 (endestykke nr. 516), produsert i perioden 1968-1971
Lenke 1039 ble også brukt på Speedmaster Professional i samme periode.Disse lenkene var av relativt dårlig kvalitet, og gikk fort i stykker. Derfor er de ganske vanskelig å oppdrive i bruktmarkedet, og når de dukker opp koster de det samme eller mer enn nye Omega-lenker.

Korrekte lenker: 1039 øverst, 1506 nederst. Legg merke til hvordan Omega-logoen er representert på spennen.
På innsiden av spennen finner man lenkenummer, produksjonsår og produksjonskvartal som illustrert i bildet nedenfor.

Eksempel på innsiden av en 1039-lenke produsert tredje kvartal 1971. Jeg mener jeg har sett spenner uten produksjonsår, men er usikker på om dette er after-market varianter.

Re-luminering og patinering

Flere av SM300 har opp igjennom årene fått en re-luminering. For noen samlere er dette ikke ønskelig, da det blir sett på som en modifisering av skiva. Andre har ikke ikke dette problemet, det handler vel til slutt om hvor pedantisk man skal være.

Ofte har en re-luminering blitt gjort med det moderne stoffet "luminova" som har en annen måte å skinne på enn "Tritium" som ble brukt på 60-tallet. Ofte kan man ennå få liv en tritium-lumineringen, og da kan man sammenligne med luminova.

Forskjellen mellom en re-luminert SM300 og en som ikke er det. Som vi ser er det stor forskjell mellom lys-styrken mellom  disse to

En annen ting man er opptatt av er patinering. Patinering kan være veldig attraktivt, men det går et skille mellom patinering og slitasje/skade. Mange prøver å selge sistnevnte som patinering. Patinering er en kosmetisk greie, og handler om hvor pent det er og ikke minst: at den er jevn. Jevnhet handler om at markører, bezel-ring og skive har en tilnærmet lik patinering. 

Mest populært er beige patinering og disse eksemplarene går for høye priser. Men her må man være obs på flinke beige re-lumineringsjobber. Kan være vanskelig å se, men hvis man har muligheten til å gjøre en sjekk i mørket, finner man fort ut av dette.

Et eksempel på en korrekt SM300, men med nye visere. Som vi ser er  det stor forskjell på luminaen på hhv. skive og visere

Gamle kataloger og endelig bekreftelse

Som nevnt tidligere er avsjekk og kjøp noe man gjør med en viss usikkerhet, gitt måten disse klokkene ble produsert og satt sammen på. Den sikreste kilden til ekthet er derfor gamle kataloger. Det finnes en del på nettet, men kan være bortgjemt i diskusjonsfora etc. Katalogene kan også være a-ha-opplevelser, noe som var tilfellet med den tidlige varianten med trekantformede visere.

Omega-katalog fra 1964 med et bilde av den sjeldne SM300 med trekantvisere. Dette er en bekreftelse at varianten faktisk ble solgt i perioden og derfor ikke en franken.
En god kilde til gamle Omega-kataloger er www.old-omegas.com.

Da tror jeg at jeg har fått med meg mesteparten av det man må ha med seg i en kjøpssituasjon. For meg er dette et ikonisk dykker-ur som etter min mening er lettere å gå til anskaffelse av enn f.eks. Constellations. Fra et fake/franken-perspektiv har den et utfortjent dårlig rykte. 

Slikt sett håper jeg at flere går til anskaffelse av en SM300 og da riktig variant til riktig pris. Lykke til!

onsdag 23. mai 2012

En liste over nettbutikker

Nedenfor følger en liste over nettbutikker som jeg frekventerer. Jeg går selvsagt ikke god for alle disse. Så lenge man tar sine forhåndsregler er det ikke et problem å kjøpe årgangsur på nettet. Som alltid handler det om å kjøpe "selgeren" ikke klokka, samt betale med kredittkort eller gjennom PayPal.

Da har man den beskyttelsen man trenger. Denne lista er samlet etter timer med surfing på nettet. De fleste er for årgangsur, men noen av disse selger nyere klokker også.

Vintage Swiss Watches
ATG Vintage Watches
Orologi e Orologi
Wanna Buy A Watch
Fitzrovia Watches London
Park and Bond
Moon Watch Timepieces
Gisbert A. Joseph
The Old Watch Shop
Posh Time
Watch Commander
Timely Classics
Omega Vintage Watches
Ashton Blakey Vintage Watches
Vintage Watch Company (Rolex)
Jeweler Burger
J. Perez Uhrentechnik
Wimbledon Watches
Chris Balm Antique & Vintages Watches
Stefano Mazzariol Vintage Watches
J&P Timepieces
Dirk Benedikt Biermann GmbH
B. Gray Jewellers
Amsterdam Vintage Watches
Watches To Buy
Right Time
Steiner Maastricht
Kalmar Antiques
Paul Duggan Company
Orlando Watch Company
Brisbane Vintage Watches
Eora, Italy
The Dream Collection
Bachmann & Scher
Olde Timers UK
Second Time Around
Watch Company (Constellation)
Watchcentre
Primetime24
Gillis Watches
Chronothek Vintage and New
Modern Vintage Classic
Armadale Watch Gallery
Watch Club London
Amsterdam Watch Company
Watchtime, Australia
Vintage Wristwatches
Timeman.net
Antike Uhren Eder
Watch Fiend
Back in Time International
Vintage Time US
Tempus Watches
Ewatchshow
Brittons Watches
Watches Of Distinction
Watchbox
Watch Cat
Sonning Vintage Watches
Vintage Watches Collection
Yorktime
Watch Fantatic
Corr Vintage Watches
Classic Watch
Cool Vintage Watches
Trebor’s Vintage Watch Collection
Lost Times
The Watch Gallery
Antique Watch UK
Matthew Bain Watches

søndag 20. mai 2012

Topp 10 årgangskronografer

Helt siden jeg kjøpte min første Omega Speedmaster Professional har jeg hatt en forkjærlighet for kronografer. Eller klokke med stoppeklokke på godt norsk. De som liker enkle, lettleste skiver synes ofte at kronografskivene er rotete og overdetaljerte. Ofte ja, men ikke alltid!

På en måte har skeptikerne rett, men det kan forklares.

Det er produsert utrolig mange grisete kronografer opp igjennom årene, og mange av de grelleste eksemplene finnes i dagens sortiment. Og her tenker jeg på mekaniske kronografer vel og merke. I quartz-sortimentet står det om mulig enda verre til.

På en kronograf skal man f.eks. være veldig forsiktig med unødvendig ornamentasjon. Kronografene skal kommunisere ikke bare tiden, men også tidtagning på sekund-, minutt- og noen ganger timesintervaller. Kronografen som sådan er derfor et eksempel på hvor viktig det er å følge "form follows function" prinsippet i utarbeidelsen av designet. Det betyr at man har færre frihetsgrader med hensyn til unødvendig, forstyrrende pynt.

Så til min meget subjektive nedtelling:

10. Omega Seamaster 120 "Big Blue" ref. 176.004

Denne har jeg skrevet om allerede, og er helt klart en av mine favoritter blant dykker-urene. I dag kommer så vidt jeg vet de fleste Omega-dykkerne både i en enkel og i en kronograf-variant. På sytti-tallet var kronografer i dette segmentet mer uvanlig. Estetisk sett et fantastisk ur.

Omega Seamaster 120 "Big Blue", en klokke som er like vakker som den er sjelden. Dykker og kronograf er ofte en uslåelig kombinasjon.

Inni satt et kaliber 1040-verk, som var noe et noe utradisjonelt urverk som viste tidtagningen for sekund og minutt på hovedskiva og timetelleren over 6-markøren. I tillegg hadde den en dag/natt-visning ved 9-markøren, veldig uvanlig både da og i ettertid. Et av de tidligste automatiske kronograf-verkene til Omega.

Les Mer:
Årgangsklassikeren Omega Seamaster 120 "Big Blue"
Omega Diver Generations

9. Breitling Co-pilot Unitime, ref. 1765

Jeg har en svakhet for 24-timersklokker. Sånn fra et logisk ståsted er det fornuftig at urskiva viser 24 timer i stedet for 12, i alle fall her i Europa. En av de mest ryddige og estetisk mest tilfredstillende 24-timersklokkene er Breitling Co-pilot Unitime, ref 1765.

Breitling sin relativt sjeldne Co-pilot Unitime 24-timersklokke. Etter mitt skjønn noe av det absolutt mest funksjonelle, strukturerte og strippede urskivene som er produsert.

Som alle de andre Co-pilotene (og de fleste Navitimere) ble denne modellen drevet av et Venus 178-verk. Et kvalitetsverk som ble brukt av Breitling fra 1952 til 1969.

Men det er urskiva som er det bemerkelsesverdige her.

Her er det ingenting som er overflødig. Slikt sett er dette selve anti-tesen til en del av dagens overlessede  kronografer  hvor pynten helt har tatt overhånd.

Enkeltheten og fokus på det å kunne kommunisere tid og tidtagning er overveldende. Sort på hvitt, markante sekund-, time- og minutt-visere, absolutt ingenting som leder tankene mot ornamentasjon og unødvendig pynt. Dette er funksjonell ekstremisme som er vanskelig å finne tilsvarende eksempler på før eller siden.

Les Mer:
The Private Breitling Museum: Co-pilot Unitime ref. 1765
History of the Breitling Navitimer (incl. Co-pilot Unitime)

8. Heuer Monaco "Steve McQueen", ref. 1133B

I utgangspunktet liker jeg ikke firkantete klokker. Ikke spør meg hvorfor. Jeg synes klokker skal være runde. Men det finnes selvsagt unntak, og det helt klart vakreste unntaket er Heuer Monaco ref. 1133B, også kalt "Steve McQueen".

Uten tvil den mest vellykkede eksemplaret av en firkantet klokke. Noen vi kanskje si at dette er juks, da kassen er firkantet, men selve urskiva er rund. Uansett: Denne klokka har blitt en design-klassiker.

Klokka kom i flere varianter, men ref. 1133B er den som de fleste forbinder med en klassisk Monaco, og helt klart den vakreste. Modellen og dens varianter ble produsert i perioden 1969-1975 og totalt ble det produsert 4500 eksemplarer. Dette er et relativt lavt produksjonsantall, og prisene på årgangsvariantene reflekterer dette. Urverket er et kaliber 11, det første automatiske kronograf-verket, og banebrytende i sin tid. Før 1969 kom kronografene kun i manuelle utgaver.

Heuer Monaco er kanskje en av de første eksemplene på bevisst produktplassering i en film, derav kallenavnet "Steve McQueen". I filmen LeMans (1971) kan man se McQueen bære denne modellen, og samtidig faktisk reklamere for Heuer kronografer på kjøredrakta si.

Steve McQueen var ikke bare en habil skuespiller, han kunne også kjøre bil. Her som ambassadør for Heuer Monaco i filmen Le Mans fra 1971

Det kan her nevnes at på en auksjon i 2009 ble Steve McQueens Monaco på bildet ovenfor solgt for den nette sum av USD 87.000.

Heuer (i dag Tag Heuer) kapitaliserer så mye som de kan på denne klassikeren. Et utall varianter blir produsert hvor mange er en hyllest til dette design-ikonet fra tidlig sytti-tall.

Les Mer:
Heuer Monaco: History and Overview
Tagheuer.com: Modern Monacos

7. Breitling Cosmonaute, første generasjon, ref. 809

Igjen ei 24-timersklokke. Ref. 809 ble i sin tid foreslått av astronaut Scott Carpenter i Mercury-programmet. Breitling Cosmonaute var med Carpenter i bane rundt jorda 24. mai 1962.

En klokke med masse historikk bak seg. Her en utgave med AOPA-logoen. Legg merke til at denne kom før man hadde fått satt navnet Cosmonaute på 24-timers utgaven.
Cosmonaute (og forsåvidt Navitimer) er muligens den mest komplette verktøy-klokka. Funksjonalitet tatt i betraktning er utførelsen upåklagelig. Brukervennlig og oversiktlig, tydelige timesmarkører og visere og rett fram sort/hvit kontrast mellom skiva og kalkulatorhjulet. Et stjerneeksempel på "form follows function".

Dette er en klokke for oss som ser det estetiske i det funksjonelle, og er således en meget vakker kronograf. Men meningene er delte, og jeg har inntrykket av at dette er en sånn elsk eller hat klokke. Breitling har i ettertid også produsert noen modeller som har sitt utspring i denne klassikeren og som virkelig er noe av det grelleste som er å oppdrive. Her er kanskje "Breitling for Bentley" det verste eksempelet.

Les Mer:
History of the Navitimer
Breitling Cosmonaute og Mercury-programmet

6. Heuer Bundeswehr 3H

Militære klokker er populært, og spesielt klokker som har vært brukt i tjenesten. Heuer leverte kronografer til det tyske luftforsvaret på sytti- og åtti-tallet, og er et nydelig stykke kronograf-design:

Heuer Bundeswehr 3H (også kalt "Bund") er et stykke klassisk tysk funksjonalisme fra en sveitsisk klokkeprodusent.

Prisene på militære ur kan være astronomiske, som f.eks. militære utgaver av Rolex Submariner og Omega Seamaster 300. Heuer Bundeswehr derimot er både billigere og fullt på høyde design-messig. Dessuten ble den også levert til norske jagerpiloter i samme periode, noe som ikke akkurat gjør klokken mindre attraktiv.

Heuer leverte klokker til F-5 og F-104 jagerpiloter i det norske luftforsvaret også. Her baklokket på en klokke utlevert 1978. Identisk med Bundeswehr-varianten men uten 3H på urskiva.
Urverket er et høykvalitets Valjoux kaliber 230 med flyback-funksjon. Flyback betyr at man ved et trykk på den øverste knappen startet stoppeklokka på nytt. På de fleste andre kronografer må man først stoppe sekundteller med øverste knapp for siden å sette den til null med knappen nederst. Slike nerdete detaljer trekker selvsagt opp vurderingen av klokka.

Les Mer:
Heuer Bundeswehr and Dial Variations
Review: Heuer Bund Chronograph Flyback, ca. 1970s
Norwegian Issued Heuer Flyback (Luftforsvaret)

5. Zenith El Primero, ref. A386

Zenith lanserte i 1969 det første automatiske kronograf-verket og plasserte det i "El Primero" modellene. De kom i flere varianter, men referanse A386 var helt klart den mest vellykkede:

Zenith El Primero. Banebrytende teknologi i nydelig innpakning. Det diskuteres hvem som var først  ute med et automatisk kronograf-verk. I 1969 var Zenith uten tvil en av de første, derav navnet.

Her har vi ei urskive som gir oss fargekombinasjoner som er uvanlig for årgangskronografer. Det går i gråsjatteringer, blått og rødt. Sekundtelleren vises godt i rødt med lumina-rektangel i enden. kronograf-skivene er store og overlappende. Faren er stor for en slik løsning virker overlesset og rotete, men ikke her. Man har til og med fått plass til et dato-vindu! Dette er en klokke som står ut i mengden. Den kom også i 18 karat gull for de som ønsket litt mer "bling":

Zenith El Primero G386 i 18 karat gull. Som man ser er denne litt annerledes, bl.a. er stoppeklokkeskivene ikke overlappende.
A386 var et så vellykket design at Zenith gjenopplivet det for den nye, populære modellen "Striking Tenth", lansert i 2011.

Les Mer:
Vintage El Primeros: An Overview
Preliminary Notes on Collecting El Primeros: General Remarks
Preliminary Notes on Collecting El Primeros: Specific Models

4. Breitling Co-pilot Yachting, ref. 7650

Mer Breitling, denne gangen en Co-pilot for seilere (!). Co-pilot Yachting ble produsert i to varianter, den ene med sølvfarget bezel-ring, den andre med svart bezel-ring. Begge med såkalte regatta-skiver.

Breitling Co-pilot Yachting ref. 7650 med sølvfarget bezel-ring og stoppeklokke som tellet ned fra 15 minutt og ikke opp til 15 eller 30 minutt.



Co-pilot brukte samme urverk som Navitimer og Cosmonaute, venus 178, manuelt opptrekk. Den ble i hovedsak produsert i perioden 1967-1970

Begge disse er i en egen klasse designmessig, og preferanser den ene eller andre veien blir vanskelig. Personlig heller jeg nok i mot den med sølvfarget bezel-ring, mye fordi svart er så vanlig på kronografer. Det er godt med litt variasjon av og til! Klokka ble også kjent gjennom filmen "Fathom", hvor Rachel Welch var så heldig å få bære dette klenodiumet av en klokke.

Rachel Welch og Co-pilot i filmen "Fathom" fra  1967. Filmen ble aldri en klassiker, men klokka ble så definitivt det!

De modellene jeg har sett har alle hatt kombinasjoner av bezel-ring og visere om en annen. Det som er felles for modell-variasjonene er skiva med blått og rødt på stoppeklokkeskiva og samme fargekombinasjonen på bezel-ring. En utrolig vakker klokke som har vært en favoritt siden jeg så den for første gang for fem år siden.

Les mer:
The Private Breitling Museum: Co-pilot "Yachting", ref. 7650
A Pictorial Review: Co-pilot "Yachting", ref. CP7650
Tidssonen.no: Pakker fra DHL! Hurra! (utpakking)

3. Breguet XX/Type 20, andre generasjon

Igjen en kronograf som har blitt brukt av flyvåpenet, nærmere bestemt det franske. Vi begynner kanskje å se et mønster her?

En Breguet XX fra tidlig sytti-tall med en fantastisk patina.  Eksklusivitet, luksus og spennende historikk gjør dette til en av mine aller største favoritter.

Breguet, det eldste merkenavnet som det fortsatt blir produsert klokker under, er i det såkalte high-end markedet sammen med bl.a. Patek Philippe. Type 20 ble levert det franske luftforsvaret, marineflyvåpenet (aeronavale) og testpilotdivisjonen CEV (Centre D'Essai en Vol) på femti- seksti- og sytti-tallet. Det er spesielt sytti-tallsvarianten, også kalt andre generasjon, med to kronograf-skiver som faller i min smak.

Type 20 følger de klassiske konvensjonene til en pilot-kronograf fra midten av forrige århundre.  Prisen for et strøkent eksemplar kan fort bli høy, da dette er klokker det ikke ble produsert for mange av.

Urverkene i disse varierte noe, men alle hadde Valjoux-verk med såkalt flyback-funksjon. Flyback betydde at man kunne starte, stoppe og tilbakestille stoppeklokka med et trykk på knappen over krona. Det vanlige her er å stoppe kronografen med samme knapp som du starter med, for så å tilbakestille med den under. En kjappere form for tidtakning altså.

En årgangs-Breguet med boks er uhyre sjeldent. For klokkekjennere med tilstrekkelig budsjett er det bare å slå til!

Foruten å være en aldeles nydelig klokke reint designmessig, har den masse historikk knyttet til seg, både militært og klokkehistorisk. Breguet var som kjent favoritt-klokka til både Napoleon og Winston Churchill.

Breguet XX blir i dag produsert i nyere versjoner, men kan selvsagt ikke måle seg med årgangsmodellene. Unntaket må i så fall være Breguet XX Aeronavale, Limited Edition. Noe å tenke på, da årgangsmodellene er relativt sjeldne, og derfor ganske så dyre.

Les Mer:
The Type 20: French Military Chronographs
The Breguet XX Model Variations
Breguet Type XX "Aeronavale" Limited Edition

2. Omega Speedmaster Professional, ref. 145.012 ("pre-moon")

Dette var den første kronografen jeg kjøpte og den holder seg fortsatt usedvanlig bra. Den har et tidløst design som jeg rett og slett ikke går lei av.

Omega Speedmaster Professional referanse 145.012 fra 1967. En kronograf som knyttes til riktig periode for oss sofa-astronauter.

Omega Speedmaster Professional er om mulig den mest meriterte av alle kronografer, og er godt kjent også for de uinnvidde. Ofte kalt "Måneklokka", da det var denne modellen som ble en del av standardutrustningen til astronautene i Apollo-programmet. Den er ikke den eneste klokka som har vært på månen (en Waltham-kronograf har også vært det), men den var ubetvilsomt den første. Buzz Aldrin hadde klokka på seg da han som andre mann gikk på månen.

Buzz Aldrin på vei til månen med en referanse 145.012 på høyrehånda. I motsetning til Neil Armstrong valgte han å ha på seg klokka da han satt sine bein på måneoverflaten 20. juli 1969

Neil Armstrong lot sin ligge igjen i månelandingsfartøyet. Dette var forøvrig en referanse 105.012. Grunnen til dette var at man trengte en back-up siden den elektroniske tidtakeren hadde sluttet å fungere. Allerede i 1969 viste deg seg at mekanisk tidtakning var overlegent den digitale! Dette ble igjen bevist under tilbaketuren til Apollo 13 men det er en annen historie.

Her et eksemplar av 145.012, en eier siden 1967 og solgt for USD 3.800 i 2008. Ikke så dyrt sammenlignet med flere av de andre klokkene som er med på denne topp 10-lista.

Referanse 145.012 var modellen det ble delt ut flest av i Apollo-programmet, og er således den modellen som er tettest knyttet til månelandingen. Den huser det berømte kaliber 321-verket, ble produsert i perioden 1966-1969 og kan derfor betegnes som en "pre-moon". Disse variantene hadde standard Speedmaster baklokk, og ikke den mer kjente "The First Watch Worn On The Moon" som modellene fra 1969 og frem til i dag har som standard-inskripsjon.

Nærbilde av skiva med applikert Omega-logo, nedfelte kronograf-skiver og en nydelig patina. Vi er temmelig nært klokke-himmelen med denne varianten.

Man kan med sikkerhet si at referanse 145.012 var med Apollo 11-ferden, og det antas at det var denne modellen Buzz Aldrin hadde på håndleddet ta han gikk på månen. Klokken er nå dessverre kommet bort, så man kan ikke si dette med sikkerhet.

Omega kjente sin besøkelsestid og markedsførte klokka som det definitive romfartsuret. Bilder som dette hadde helt klart appell til alle romfartsinteresserte.
Uansett: Dette er en klassiker som har beholdt hovedtrekkene i designet siden den ble lansert i 1957. Små endringer har blitt gjort, og urverk har blitt oppdatert i tråd med den teknologiske utviklingen. 145.012 og modellene før denne har alle Omega-logoen i gull, applikert på urskiva. Etter 1968 ble denne malt på skiva, lik teksten "Omega Speedmaster Professional". En av detaljene som gjør at denne er å foretrekke før Speedmastere fra 1970 og frem til i dag.

Les mer:
Wikipedia: Omega Speedmaster
Omega Speedmaster Model Descriptions 1957-2004
Apollo Flown Speedmasters
Speedmaster-Mission.Net

1. Rolex Daytona Cosmograph "Paul Newman"

Så var det førsteplassen. Som selverklært Rolex-skeptiker satt denne langt inne. Men av og til må man bare krype til korset. Dette er gralen over alle graler, en Rolex Daytona Cosmograph, også kalt "Paul Newman".

Rolex Daytona kom med modifiserte Valjoux 72 verk (Rolex 722/727). Ikke alt for mange ble produsert på seksti- og sytti-tallet, noe som gjør dette til en sjelden og dyr klassiker fra Rolex.  Her med en såkalt "Panda" urskive.
Rolex Daytona Cosmograph ble testet sammen med Omega Speedmaster Professional av NASA, men ble vraket da den ikke tålte de store g-kreftene og vakum-testene den ble utsatt for. Dessuten ble kaliber 321-verket i Omega sett på som mer nøyaktig og robust enn Valjoux 72-verket som satt i Rolex-modellen. Men var gjør vel det, når den ser ut som den gjør!

"Paul Newman" kommer med svart ramme ytterst på urskiva som gir en slags dobbel bezel-ring følelse.  Skiva skiller seg også fra de andre Daytona-variantene og skal ha referanse 6239, 6241, 6263, 6264 eller 6265.

Unødvendig å si kan denne modellen ikke sammenlignes med de nye Cosmograph-modellene. For meg blir disse eksempler på hvordan Rolex blir for vulgært for meg. Rolex har alltid blitt assosiert med "bling", men disse Daytona-modellene i stål er for meg det motsatte. Her er det reine linjer, fantastiske kontraster mellom sort og hvitt og et velbalansert skive-layout.

Rolex Daytona Cosmograph ble i sin samtid ikke den salgsuksessens om  Rolex hadde håpet på, selv med Paul Newman som poster-boy og fremste talsmann.

Klokka kom også i en "reverse panda" versjon. Selv har jeg en forkjærlighet for "panda", men dette blir flisespikkeri. Her er det heller marginale forskjeller for hva som er å foretrekke design-messig.

Reverse Panda er heller ikke å forakte. Denne er  til salgs på www.thedreamcollection.com. Har du råd, kan jeg ikke annet enn å anbefale kjøp!

Men så var det prisen da. Dette er dyre saker, og prisene ligger i hovedsak mellom 150.000 og 250.000 avhengig av modell, stand etc. Det er Daytona-modeller som går for mer enn dette også, men det er helt spesielle varianter. Så der har vi det; ny klokke eller ny bil?

Til og med i gull blir Daytona en "stunner". Mange nordmenn har allergi mot gull, og i alle fall på Rolex-klokker. Kan forsåvidt være enig, men jeg hadde ikke sagt nei takk til denne.
Les Mer:
Wikipedia: Rolex Daytona
A Handful of Vintage Rolex Daytonas